Tynnplate konstruksjonsdeler refererer vanligvis til konstruksjonsdeler dannet ved sveising av stålplater (inkludert rustfrie stålplater, galvaniserte plater og hvite jernplater) med en tykkelse på ikke mer enn 4 mm. Buesveising er en prosess med ujevn rask oppvarming og avkjøling. Under og etter sveising vil de sveisede komponentene bli deformert. De mest grunnleggende faktorene som påvirker sveisedeformasjonen er termisk deformasjon under sveising og stivheten til sveisede komponenter. Den termiske deformasjonen under sveiseprosessen er begrenset av de stive forholdene til komponentene, og kompresjonsplastisk deformasjon oppstår, noe som resulterer i gjenværende deformasjon.
Metoder for å kontrollere sveisedeformasjon
1. Designtiltak
(1) Velg en rimelig sveisestørrelse: økningen i sveisestørrelsen vil øke deformasjonen, men for liten sveisestørrelse vil redusere bæreevnen til strukturen, akselerere kjølehastigheten til sveiseskjøten og øke hardheten til varmen - berørt sone. Det er lett å produsere sprekker og andre defekter, så på forutsetningen om å tilfredsstille den strukturelle bæreevnen og sikre sveisekvaliteten, bør den minste sveisestørrelsen som kan velges i prosessen velges i henhold til tykkelsen på platen.
(2) Minimer antall sveiser:
Velg passende tykkelse på platen og reduser antall ribber, for å redusere korrigeringsmengden av sveisesøm og deformasjon etter sveising, for eksempel strukturelle deler av tynnplate, kan ribbeplatestrukturen erstattes med en profilert struktur for å redusere antall sveisesømmer og forhindre eller redusere deformasjonen etter sveising.
(3) Rimelig arrangement av sveisesømposisjon:
Bøyedeformasjonen kan reduseres hvis sveisen er symmetrisk med nøytralaksen til sveisedelen eller hvis sveisen er nær nøytralaksen.
(4) Reservert krympemargin:
Den langsgående og tverrgående krympedeformasjonen av sveisen etter sveising kan kontrolleres ved å estimere krympingen av sveisen og etterlate en krympingsmargin på forhånd i designet.
(5) Reserver posisjonen til sveisefestet:
Det er en posisjon hvor sveisefestet kan installeres på strukturen, slik at fiksturet kan brukes til å kontrollere den tekniske deformasjonen under sveiseprosessen.
2. Anti-deformasjonsmetode
(1) Den ensidige V-spor-stussveisingen av stålplaten med en tykkelse på 8 ~ 12 mm, og den omvendte deformasjonen på 1,5 grader under montering, er det nesten ingen vinkeldeformasjon etter sveising.
(2) Vinkeldeformasjonen til I-bjelken er forårsaket av sidekrymping etter sveising, hvis de øvre og nedre dekkplatene er forhåndspresset til omvendt deformasjon (plastisk deformasjon) før sveising, og deretter sveiset etter montering, øvre og nedre dekkplater kan elimineres. deformasjon etter sveising. Imidlertid er størrelsen på den omvendte deformasjonen av de øvre og nedre dekkplatene hovedsakelig relatert til tykkelsen og bredden på platen, samt tykkelsen på banen og varmetilførselen.
(3) Rørskjøtene til kjeler og beholdere er konsentrert i den øvre delen, noe som vil forårsake bøyedeformasjon etter sveising. Derfor bør en tvungen anti-deformasjonsklemmeanordning brukes, og sekvensen av spor av symmetrisk og jevn oppvarming bør brukes. Den alternative hoppsveisemetoden brukes under påvirkning av ytre kraft. Den elastiske antideformasjonen er kombinert med en rimelig oppvarmingssveisesekvens, og bøyedeformasjonen kan i utgangspunktet elimineres etter sveising.
(4) De to hovedbjelkene til brokranen er boksformede konstruksjoner sammensatt av venstre og høyre nett og øvre og nedre dekkplater. For å forbedre stivheten til bjelken er det utformet store og små ribber i bjelken, og disse ribbene er utformet. Platesveiser er for det meste konsentrert på den øvre delen av bjelken, noe som vil forårsake bøyedeformasjon av nedre radius etter sveising. De tekniske kravene til brokraner tilsier imidlertid at hoveddrageren skal ha en viss grad av øvre camber etter sveising. For å løse motsetningen mellom ettersveisedeformasjon og tekniske krav, brukes ofte metoden med prefabrikkerte vev-kamber, det vil si at når man forbereder materialer, forlater de to banene i blokken den øvre camberen.
3. Rigid fikseringsmetode
Før sveising er de sveisede delene begrenset av ekstra stivhet, og de sveisede delene kan ikke fritt deformeres under sveising.
(1) Ved sveising av flenser kan festing av de to flensene rygg mot rygg effektivt redusere hjørnedeformasjon.
(2) Når arkene støter, bruk en vekt rundt sidene for å forhindre bølgedeformasjon av arkene etter sveising.
Etter sveising, når den ytre begrensningen er fjernet, vil det fortsatt være en liten deformasjon på sveisingen, men det er mye mindre enn originalen. Denne metoden vil generere store sveisespenninger i sveisen. Brukes med forsiktighet.
4. Velg en rimelig sveisesekvens
Sveisesekvensen har stor innflytelse på sveisestrukturen. Feil sveisesekvens vil påvirke den jevne fremdriften av hele prosessen. For asymmetriske sveisede strukturelle deler bør mer oppmerksomhet rettes mot det rasjonelle arrangementet av bestillingen.
(1) For eksempel kan I-bjelker sveises av to personer samtidig.
(2) Når restaureringsarrangementet er asymmetrisk, bør siden med færre sveiser sveises først, fordi deformasjonen av sveisene er stor først, og deretter brukes deformasjonen forårsaket av flere sveiser på den andre siden for å oppveie deformasjonen som forårsakes ved sveisene først. , som i stor grad kan redusere deformasjonen av den generelle strukturen.
(3) Ved sveising av lange sveiser er deformasjonen gjennom sveising størst, som er et resultat av langvarig oppvarming av kontinuerlige sveisestumpsveisinger. Om mulig bør kontinuerlig sveising endres til intermitterende sveising, noe som kan redusere mengden sveisesøm og mor. Materialet gjennomgår plastisk deformasjon på grunn av økningen av den oppvarmede overflaten.
5. Varmespredningsmetode
Under sveising spres varmen i sveiseområdet ved tvungen kjøling (vannspray-kjølemetode), noe som tvinger oppvarmingsområdet til å reduseres kraftig for å oppnå formålet med å redusere deformasjonen.
For eksempel kan varmeavledningsmetoden redusere sveisedeformasjon, men den er ikke egnet for sveising av deler med høy herdbarhet.
6. Egenvekt metode
Dersom den øvre delen av I-bjelken har flere sveiser enn den nedre, vil I-bjelken bøye seg oppover etter sveising.
Hvis for eksempel I-bjelken snus og de to pilene plasseres i de to endene, kan bøyedeformasjonen etter sveising gradvis utlignes av bøyningstendensen til bjelkens egenvekt. , nøkkelen er at avstanden mellom de to bryggene må velges riktig.
